Dette er Obiora-saken

Eugene Ejike Obiora var en norsk statsborger født i Nigeria 25. februar 1958, og hadde bodd i Norge i over 20 år ved sin død. Obiras navn ble kjent i Norge og internasjonalt etter at han omkom i forbindelse med en pågripelse ved Østbyen Servicekontor.

Vitneforklaringer og politiforklaringer spriker

Obiora var ved servicekontoret for å klage på et vedtak om avslått sosialhjelp, og ifølge politiet eskalerte situasjonen til trusler mot personalet, samt fotografering inne på kontoret. Personalet tilkalte først et vaktselskap, men det var i stedet politiet som dukket opp for å ta hånd om situasjonen. Et basketak oppstod mellom polititjenestemennene og Obiora, og han omkom under omstendigheter som mildt sagt var uklare. Det er blitt forklart at Obiora først nektet å forlate området, før han videre motsatte seg arrest.

Den kvinnelige ansatte ved sosialkontoret har fortalt at Obiora var rolig da hun forlot han sammen med de to polititjenestemennene. Dette strider med påstander fra politiet om at Obiora truet de ansatte ved servicekontoret. Andre vitner har også fortalt at politimennene tok et halsgrep om Obiora i det han var blitt ført ut fra sosialkontoret.

Rasisme og habilitet

Saken fikk massiv oppmerksomhet i norske og internasjonale medier, og kraftig kritikk ble rettet mot politiet både for behandlingen av Obiora og for måten saken ble presentert i retten. Politiet ble blant annet kritisert for en selektiv utvelgelse og vektleggelse av vitner. I tillegg ble politiets forklaringer kun underskrevet hele to måneder etter selve hendelsen, noe som betyr at de involverte hadde mer enn nok tid til å gjøre sine historier sammenfallende. Saken fikk selvsagt også oppmerksomhet på grunn av det åpenbare rasismeelementet, noe som var med på å skape opprør hos afrikanske foreninger i Norge. Det viste seg da saken ble gjennomgått at polititjenestemannen som tok halsgrepet på Obiora også hadde vært involvert i Baidoo-saken i 1999, og at han på annet tidspunkt også var blitt anmeldt for bruk av det samme halsgrepet. Etterforskningen av saken ble utført av Spesialenheten for politisaker, og også her vakte sakens omstendigheter massiv debatt i det offentlige rom. Spesialetterforskeren som utførte avhørene og gransket polititjenestemannen som var ansvarlig for Obioras død var tidligere kollega av denne polititjenestemannen, og det var derfor sådd sterk tvil om hans habilitet i saken.

Uberettiget maktbruk med døden til følge

Obduksjonsrapporten av Obiora gjorde det klart at han ble tvunget inn i en situasjon hvor han ikke fikk puste, og at denne situasjonen var presset frem av at politiet la ham i et mageleie og at det tidligere omtalte halsgrepet ble utført over tid. Koblet med hans egne forsøk på å komme seg løs skal dette ha vært nok til at han ikke lengre fikk puste. Det er også beskrevet et knust strupehode i obduksjonsrapporten, noe som beskriver kraftig maktanvendelse og ikke minst enda et punkt som har gjort det vanskeligere for Obiora å puste. Da saken ble behandlet av Riksadvokaten ble det fastslått at den aktuelle pågripelsen ikke var så alvorlig at politiet skulle ha anledning til å benytte makt på en slik måte at det satte Obioras liv i fare. Samtidig mente Riksadvokaten også at det er mulig at politimennene ikke hadde nok kunnskap om at de virkemidlene de brukte faktisk kunne sette liv i fare, og at de fulgte arrestasjonsteknikker som de var opplært i. Her ble spesielt mageleiet tatt frem, da det var sterk tvil om hvorvidt polititjenestemennene visste hvor farlig dette kunne være å bruke på en agitert person.

Lang voldshistorie

De to aktuelle polititjenestemennene hadde dog en historie med 14 voldsanmeldelser, hvorav tre inkluderte det overnevnte halsgrepet. På tross av dette ble de begge to ansett som uten straffeansvar.