Hvem var Eugene Ejike Obiora

Teaterstykket «Hvem var Eugene Ejike Obiora» ble satt opp i 2008 av Nordic Black Theatre, med Cliff Moustache som regissør. Manuset ble skrevet av Ingeborg Eliassen, og stykket ble spilt for første gang 7. mars 2008 på teaterbåten MS Innvik.

Bakgrunn i Obiora-saken

Teaterstykket er basert på den sanne historien om hva som skjedde utenfor et servicekontor i Trondheim i 2006. Obiora var en norsk statsborger opprinnelig fra Nigeria, og han døde mens han var i politiets varetekt. Han motsatte seg arrest, og ble lagt i bakken i et mageleie, og ble samtidig satt i et farlig halsgrep. Obduksjonsrapporten slo fast at politiets behandling av Obiora første til at han ikke fikk puste, og at det var dette som førte til hans død. Polititjenestemennene hevdet at Obiora var så utagerende at de ikke hadde annet valg enn å bruke makt for å holde ham i bakken. Saken omhandlende Obioras dødsfall fikk mye oppmerksomhet i pressen, og de involverte polititjenestemennene ble sterkt kritisert for sin fremgangsmåte. Da teaterstykket «Hvem var Eugene Ejike Obiora» skulle settes opp kom lederen av Politiets Fellesforbund, Arne Johannesen, ut med en uttalelse om at politiet ønsket at saken skulle behandles med respekt og saklighet, og at politiet i all hovedsak ønsket ro rundt den da ferdigbehandlede saken. Cliff Moustache hadde en helt annen innstilling, og mente det ikke var tid for ro rundt Obiora-saken. Teaterstykket skulle heller bidra til å holde debatten i gang, og å vise at folk fortsatt bryr seg. Stykket ble spilt flere ganger i mars 2008.

En nøktern fremstilling

Teaterstykket fikk mye oppmerksomhet, og fikk gode anmeldelser. Stykket og arrangørene fikk ros for måten de fremstilte Obiora selv, men også for den upartiske, lavmælte og nøkterne måten selve hendelsesforløpet ved sosialkontoret ble beskrevet. Man får gjennom hele stykket bakgrunnsinformasjon om Obiora og hans planer for fremtiden. Han ønsket å starte et eksportfirma for å kunne selge norsk laks i Nigeria, og ble av de som kjente ham best beskrevet som en hyggelig og vennlig mann. Dessverre hadde han ikke de kunnskapene han trengte for å drive denne typen storstilt eksport, og fremtidsplanene gikk i grus. Obiora hadde en drøm om å gifte seg med en lege, noe han også gjorde. De fikk også en sønn sammen, men etter ni år gikk paret hver til sitt, og Obioras ekskone tok med seg sønnen og flyttet til Oslo. Obiora møtte dermed veggen for andre gang på relativt kort tid, og endte med å søke om sosialhjelp. Han fikk avslag på søknaden, og på den skjebnesvangre dagen i 2006 skulle han til sosialkontoret for å levere inn en klage. Det var innkalt til et eget møte, med to saksbehandlere. Ettersom møtet utviklet seg forklarte de ansatte at de følte seg truet av en opprørt Obiora. Han ønsket å få omgjort avslaget i tid for sønnens bursdag, slik at han hadde råd til en gave. De ansatte ved sosialkontoret håpet at menn i uniform kunne hjelpe å roe ned Obiora, og tilkalte derfor politiet.

Viktige spørsmål

Politiet brukte kraftig makt for å fjerne Obiora, og 45 minutter etter at politiet ble tilkalt lå Obiora bevisstløs på fortauet utenfor sosialkontoret. Polititjenestemennene selv innså at situasjonen hadde gått for langt, og kjørte Obiora til St. Olavs sykehus. Der ble Obiora erklært død kort tid etter. Teaterstykket forsøker å fortelle hva som skjedde, uten å rette sterke anklager. Det stilles dog spørsmål rundt håndteringen av situasjonen, helt fra rollen til de ansatte ved sosialkontoret. Til sammen gir dette en balansert fremstilling, og stykket gir ikke inntrykk av å være et partsinnlegg, men heller en sosial kommentar til, på det tidspunktet, en svært aktuell sak.