Om Ali Farah-saken

Ali Haji Mohamed Farah er en norsk somalisk mann, kjent gjennom det som ble kalt ambulansesaken. Farah kom til Norge som 16 åring. Den 6. august 2007 ble Ali Farah slått ned av en 23 år gammel tidligere voldsdømt ghanesisk mann i Sofienbergparken i Oslo. Farah pådro seg en hjerneblødning som følge av voldsangrepet. Da ambulansesjåførene Erik Schenken og Espen Smith kom til stedet vurderte de skadens alvorlighet som mindre enn hva den egentlig var, og valgte å ikke ta Farah med seg i ambulansen.

Ordensproblem eller akutt medisins problem

Den ghanesiske mannen som slo ned Farah hevdet at han handlet i selvforsvar, men endte allikevel senere med å bli dømt til 17 måneders fengsel. Da ambulansen ankom stedet virket Farah å være ved bevissthet. Han stod oppreist, og til tross for at han fortsatt blødde mente ambulansesjåførene at problemet var et ordensproblem og ikke et akutt medisinsk problem. Dette hadde bakgrunn i blant annet at Farah hadde urinert på ambulansesjåførene og ambulansen. Saken fikk stor oppmerksomhet i media, ettersom det ble hevdet at Ali Farah ble etterlatt skadet i Sofienbergparken på grunn av sin hudfarge, og at ambulansesjåførene hadde handlet ut i fra rasistisk motivasjon.

Cannabis i blodet

I ettertid har det kommet frem at Farah hadde stoffet THC i blodet, og han har senere forklart at han røyket cannabis lørdagen før angrepet. Dette er ett av punktene som har kommet opp i kritikk mot mediene, nemlig at bruken av cannabis ikke var tilstrekkelig problematisert i forbindelse med dekningen av saken. Cannabisbruken ble dog tatt opp i saken mot den 23 år gamle ghaneseren, og Oslo tingrett mente at dette ikke skulle ha hatt innvirkning på Farahs oppførsel på den aktuelle dagen. Man skulle derfor tro at bruken av cannabis heller ikke skal ha vært utslagsgivende for hvordan Farah oppførte seg etter angrepet.

Hendelsesforløp, skader og behandling

Ambulansesjåførene forteller selv at de gjennomførte to ulike typer vurderinger og behandlinger, hvorpå de vurderte at Farah kunne overlates til politiet for transport til legevakten. Etter at ambulansen var reist ble Farah igjen i Sofienbergparken sammen med to politimenn, men valgte å ta en taxi til legevakt i stedet for å vente på polititransport. Politi fulgte etter til legevakten. Da Ali Farah ankom legevakten ble han gitt det som er prioritet 2, noe som betyr at pasienten skal undersøkes innen 20 minutter. Det tok allikevel hele 34 minutter før Farah ble kalt inn til undersøkelse hvor det ble slått fast at han trengte øyeblikkelig hjelp, og ambulansetransport til Ullevål sykehus. Igjen var AMK ikke svært villige til å transportere Farah, ettersom de ikke ønsket å la personalets sikkerhet stå på spill. Legevakten måtte derfor presisere at det hastet med å få Farah til en CT-maskin, og han fikk endelig ambulansetransport. Dette var nesten 1,5 time etter at Farah ankom legevakten, og 24 minutter etter at legevakten hadde ringt etter ambulansen. Da Farah ankom Ullevål universitetssykehus ble han til slutt operert for hjerneblødning, og ble lagt i kunstig koma i flere dager. Han utviklet deretter en hjernehinnebetennelse.

Anmeldelser og rasismeanklager

Etter at Farah var kommet gjennom behandling ved sykehuset valgte hans samboer, Kohinoor Nordberg, å anmelde både ambulansepersonell og polititjenestemenn. Ambulansesjåførene var ute av tjeneste allerede dagen etter anmeldelsen. Anklager om rasisme kom raskt etter hendelsen, og ble underbygget av vitner fra Sofienbergparken. Én av ambulansesjåførene hadde også gamle tilknytninger til ny-nazistmiljøet, noe som fyrte oppunder anklagene. Den ene av sjåførene var raskt ute med å beklage hendelsen, mens den andre sa at han aldri ville beklage det som skjedde. Likestillings- og diskrimineringsnemda konkluderte i februar 2009 at de to ambulansesjåførene ikke hadde opptrådt rasistisk.